Aite, først og fremst vil æ bare beklage for at æ ikke har skrevve på ei gooood stund. Grunnen til det vet æ egentlig ikke helt sjøl, men har vel rett og slett ikke følt for å sette mæ ned å gjøre det. Gjør forsåvidt ikke det no heller, men æ lovte modern å gjøre det, å æ antar at det e en del andre som e interessert i å vite ka som skjer (håpe i hvert fall det). Men da kjøre vi. Sia sist har det skjedd mye. Æ kan vel begynne litt med skolen, har fåt mæ en haug med venna der, å stortrives. Har begynt på skolelaget i fotball, spille for øyeblikket for andrelaget, men satse på å komme mæ opp på førstelaget når æ kommer mæ i litt bedre form. Laguttaket va på den første dagen æ kunne begynne å trene, så det sir sæ sjøl at formen ikke va helt på topp (ganske ræv for å være ærlig). I begynnelsen så hadde vi en trener som va en sinnsykt kjempegrei kar, men problemet med han va at han ikke kunne en døyt om fotball. De første par uken gikk kun til utholdenhetstrening, når vi egentlig burde gjort det på egenhånd og fokusert på å bli kjent med hverandre og vant til de forskjellige spillestilan. Æ blei heftig lei etter hvert, å va storfornøyd da vi fikk to nye trenera. Begge hete Sam, og begge har spilt på førstelaget til Rosmini for noen få år sia. I tillegg e en av dem keeper for Waitakere United, som e en ganske bra klubb her i NZ. Med dem så fikk vi opp fotballstandarden på treningen, og sjøl om dem kanskje e litt sløv (dem glemte av at vi sku ha trening no i påskeferien, hele laget møtte opp bortsett fra treneran) så e det godt å ha kjente øvelsa på treningen igjen.
Har også vært på en del festa, å den første festen æ va på va en ganske syk opplevelse, for det første va det 300++ folk der, for det andre kom polititet og for det tredje tok politiet på sæ beskyttelsesutstyr (skjold og hjelm) og begynte å springe etter oss da noen idiota begynte å hive flaske på dem. Æ fant hele situasjonen rimelig morsom, og tok lærdom av den, aldri bruk jandals når du e på en fest i Auckland, det e veldig upraktisk hvis du plutselig må springe. En anna ting med festa her e at dem ikke danse i det hele tatt. Alt dem gjør e å gå rundt og prate med hverandre. Ellers e festan rimelig lik de norske, kanskje litt flere folk, men det e alt.
Man kan så klart ikke unngå rugby i NZ, spesielt ikke sia VM i rugby arrangeres her neste år. Æ har spilt litt rugby, men ikke ordentlig med taklinge. Æ elske sporten, det e ganske ubeskrivelig å se to kara på 100kg +- hver springe i hverandre i full fart. Spesielt når dem gjør det i 80 minutta og når dem gjerne e en 5-6 støkka som ligg oppå hverandre i kamp om ballen. Æ har fortsatt bare sett den ene leaguekampen, og har fortsatt til gode å se en rugbykamp, men æ har sett kjempemange på TV. Har dessverre gått glipp av et par veldig gode Blues (laget her i Auckland) kampa, blant anna på grunn av en av AFS sine campa, men det får no bare være. Æ får i hvert fall muligheten til å se kampan! Når det kommer til å spille rugby så e det ufattelig vanskelig bare å kaste ballen ordentlig. Man må få spinn på ballen, og det tok mæ ganske lang tid bare å få den til å gå dit æ vil med ordentlig spinn. Har fått til spinnen no, men alle flire når æ kaste, så har vel et stykke igjen til korrekt teknikk...
Har nettopp kommet på en av ulempan me å ikke skrive så ofte, å det e at æ ikke huske alt æ har gjort... Så derfor hoppe æ litt fram i tid til april og dermed påskeferie. Her e skoleåret delt opp i fire termina, og mellom hver termin har vi to uke med ferie. Syns det e mye greiere sia det e delt opp likt enn at det ska være masse fri i en periode å lite i en anna (sånn som i Norge). I hvert fall så dro vi ned til sørøya de første ti dagan av ferien. Det va ganske kult, sjøl om æ egentlig hadde mest lyst til å være i Auckland å bli bedre kjent med folkan æ har møtt her.Æ blei også litt ensom der, men det skulle vise sæ at sjøl om æ ikke hadde venna der så va det mye æ kunne gjøre. Vertsfamilien min har hus der, et sinnsykt fint et som bare mangle en ting, TV. Dessverre e det bevisst, og det e ikke nokka dem kommer til å fikse på. Men det gjorde at æ fikk god tid til å lese maange bøker (rundt 1700 sie lest på 10 daga). Allerede andre dagen der fikk æ gjøre nokka sykt kult da æ fikk begynne å kjøre firhjulingen dem har der. I begynnelsen tok æ det veldig forsiktig, men ettersom æ kjørte den hver dag blei æ mer og mer sikker og kom opp i rundt 50 km/t.
Tredje dagen for vi ned i byen Alexandra som e den nærmeste til huset. Å kalle det en by e vel å ta litt hardt i, den har 5000 innbyggera, men det e sentrum for alle gårdan som e der, og det e mange, spesielt vingårda, så det va en god del butikka der. Vi va derimot kommet for å se opptellinga av Easter Bunny Hunt, en årlig tradisjon der. Det høres kanskje ut som fredelig påskeeggjakt, men den gang ei. Her e det snakk om en konkurranse der det e om å gjøre å drepe flest kanina i løpet av 24 tima. I motsetning til andre land treng man ikke nokka form for jaktlisens her, alt som trengs e våpenlisens hvis våpenet du bruke treng det. Sia kanina e ei pest og plage, e også det her ganske viktig for å holde antall kanina nede. Det va vel rundt 30 lag påmeldt, og i løpet av de 24 timan blei et sted mellom 20000 og 30000 kanina drept, i tillegg til en del andre dyr dem kom over. Vinnerlaget, SWAT, hadde for eksempel etter de første 4 timan drept 300 kanina, så det e jo en pekepinn på kor radig det kan gå. Må innrømme at det lukta litt, men det va ikke så veldig ille.
Dagen etter dro vi på et flyshow for gamle krigsfly, nokka som va ganske tøft, spesielt sia det e det flyshowet i verden der flyan får komme nærmest publikum. Alle flyan va i ekstremt god stand, og det va spesielt kult å se Spitfire, et legendarisk fly fra andre verdenskrig. I tillegg va det en kar fra Litauen som gjorde noen helt syke triks med flyet sitt! Også va det ei dame fra Tyskland som må ha vært rimelig gal i hodet, for ho dreiv altså å gikk rundt på vingan til en dobbeltdekker mens det va i lufta! Høydepunktet va så klart når fire F18 fra det australske luftforsvaret kom og lagde et helvete med lyd. Spesielt når dem fløy 50m over hodan vårres. Dessverre brukte dem ikke turboan, så vi fikk ikke sett/hørt dem i større hastighet. Æ fikk også prøvd pølse på pinne, nokka som faktisk e ganske godt og anbefales!
En av tingan som e ganske forskjellig her e kordan voksne tenke om at ungdom drikk. Her så spør dem om æ vil ha øl, og når vi dro på middagsbesøk til noen venna av familien på sørøya så fikk æ både øl og vin. Spesielt vinen va veldig god, en forholdsvis søt dessertvin som æ har mistanke om at dem har lagd sjøl (dem har en svær vingård). Det e veldig forskjellig fra Norge, men æ må si at æ ikke ser nokka galt i det. Men det va ganske spesielt første gangen æ va å handla med vertsfaren min og han spurte mæ om æ ville ha øl. Æ blei så klart litt paff og takka fort høflig nei, men etter det så har æ blitt vant til at dem spør om det når vi spis ute.
Men det va nok for denna gang, æ love at det ikke ska bli så lenge til neste post!
Sander
